lørdag 23. mai 2009

Om eksamen, festspillene og eit nytt og betre liv

No bloggar eg att for fyrste gong på lenge, over ein månad faktisk. Framleis ikkje noko viagra i posten, eit teikn på at eg ikkje har lesarar, i alle fall ikkje nokre dedikerte slike. Nuvel, nok sutring for i dag.
Eller nei, eg skal sutre litt om eksamen. Kunsthistorieversjonen. Eg tykkjer ikkje eg er særs dugande i sjangeren eksamenssvar, eller det vil seie, meir presist, i sjangeren skuleeksamenssvar. Eg vert stressa, eg skriv stygt, eg likar ikkje dei lite frie oppgåvene, eg tykkjer eg må konsentrere meg meir om å hugse ting enn å drøfte og skrive ein god tekst, eg tykkjer eksamensvaktene ter seg som om dei arbeider på Guantanamo.
Då likar eg semesteroppgåver mykje betre, særskilt når eg har so strålande vegleiarar som dei to eg har hatt på høvesvis retorikk og miljøfilosofi, og når mamma og Harald i tillegg forbetrar språket mitt ved å lese korrektur, er alt såre vel. Her er ein eksamenssjanger der eg kan vere nokso fri, kreativ - rett og slett drive lystdriven forsking.
Noko ana lystdrive for tida er festspillene. Dersom du er i Bergen i tidsromet no-3. juni, MÅ du gå til Festplassen klokka 1800 eller 1900 og høyre på Høgsong - i ordet sin bokstavelege forstand.

Elles har eg byrja eit nytt og betre liv. Dvs, byrja å planleggje det. Eg har skrive ei liste o ver ting eg skal byrje med/byrje med att og ei liste over ting eg skal slutte med/gjere mindre. Mange vil sikkert tykkje slikt er dumt og nyårslovnad-aktig, men eg trur det har ein verdi; eg får jo konkretisert og ordfesta tendensar i livet mitt eg mislikar, men som eg lett kan gjere noko med. Verda vert ikkje skapa før me set ord på ho!