søndag 22. mars 2009

Om fråtsing og reisefeber

Fråtsinga har vore samansett av:

* Amerikansk brunsj (eigentleg på eit slikt tidspunkt at den burde kallast dunsj): Heimelaga, sterk tomatsuppe og Hash Brown (som er nyydelege raspa jordeple steikt i masse smør)
* Harde heimebakte cookies
* Ferdigkaupt potetgull og sjokolade
* Luksuriøs te og juice (altso slik sesongavhengig frå meieria)
* Eksperimentiell pizza (fyllt med restar og botn laga av potetstappe)

Reisefeberen derimot:
* Stress med tanke på at eg truleg ikkje rekk toget frå Køben til Odin Teatret, slik at eg gjeng glipp av Odin Uge si opning
* Stress av di eg må vaske residensen eg har lånt før eg dreg
*Stress av di eg vil sove lenge no som eg har sjansen (eg klarar tilogmed å gjere soving stressbetont)
*Stress av di eg lurar på om eg får alt nedi handbagasjen (av di eg ikkje rekk å vente på innsjekka bagasje korkje på ut- eller heimveg
*Nervøsitet for at eg er dårlegast på workshop, og alle på Odin lurar på kva eg dreiv med eitt år på Potlach
* Frykt for Jackabstinens
* Frykt for etterslep i pensum
* Heilt vanleg reisefeber

Eg skal på Odin Week frå og med tysdag. Gruar og gledar meg. www.odinteatret.dk

lørdag 14. mars 2009

Om mi fyrste rotte

I går såg eg den fyrste rotta eg nokon gong har sett.
Dvs, eg har sett tamme rotter, og utstoppa rotter - føretrinnsvis slike rotter som kom med svartedauden (rattus rattus). I går såg eg derimot det verda sine byar, derunder og ikkje minst Bergen, florerar av: Ei feit, levande brunrotte (rattus norvegicus). Desse er oppkalla etter Noreg av di det er alt for mange av dei og dei er feite skadedyr, akkurat som oss norskingar av arten homo sapiens (norsk forbruk krev ca. 15 jordklotar dersom resten av verda legg seg på vårt nivå, og me stend ansvarlege for store mengdar av olja som brennast i verda).
Tidlegare i år vart eg sjokkert over folk som aldri hadde sett elg eller storfugl. Eg innser at dei truleg er sjokkerte over at eg ikkje har sett ei rotte før no.

lørdag 7. mars 2009

Om ei noko paradoksal veke.

No er det lenge sidan eg har blogga, eg har brote løftet mitt om å blogge vekentleg.
I og med at eg ikkje har vorte bombardert av viagra på postordre, reknar eg med at eg ikkje har nokon leserar.
Det kan vere like greit. Eg er ikkje sikker på om eg skriv denne bloggen for at den skal verta lesen.
Ein eg kjenner skriv ein blogg om religionen X. Den dreier seg fyrst og fremst om å få fitte til staken. Han skriv særs litterært i ein slags galen manns høgstil, men til trass for (feil ordval - delvis grunna) dette vert ikkje bloggen hans noko særskilt meir enn vitalistisk, barnsleg pisspreik.
Dessutan er han frå Bømlo men skriv bokmål.
Nok om det.

Denne veka har vore sokalla studieveke, altso vinterferie for dårlege, late studentar som er leie av lesing og førelesning og treng ei ekstra pause, slike studentar som studerar av di dei vil bli noko av det og i mellomtida kan vere totalt uansvarlege og bryte samtlege av dødssyndene på ein kveld.
Altso ikkje slike studentar som meg. Eg skulle sjølvsagt studere masse, skrive oppgåve, lese minst to pensumbøkar og fine på tema til retorikkoppgåve.

Laurdag for nøyaktig ei veke sidan vakna eg med noko som minna om sinnsstemninga til ein nervepasient, i løpet av dagen vart eg so trøtt at eg mest sovna ståande og i løpet av kvelden fekk eg nokon gråtetokter, samt at eg banna so høgt etter eiskilde personar at andre einskilde personar minst to husvære bortanfor meg må ha høyrd det.
Dette lisle samanbrotet førte til at veka har vore prega av mykje soving, liten arbeidslyst og liten arbeidsdisiplin, og eg har fått gjort mykje mindre enn det eg håpa på.

Eg trengte nok ferie. Meir enn dei som hadde planlagd ferie.