fredag 4. juni 2010

Om å sleppe ting rett nede på golvet i staden for å leggje dei på plassen sin

Eg skal snart flytte. Det gler eg meg til.
Men kombinasjonen masse å gjere + vårslapphet + vissleiken om at eg skal flytte snart og då må gjere ein skikkeleg sjau, har ført til at eg har slutta å rydde og vaske på romet mitt.
Æsj. Eg veit. Eg er kjempeekkel. Det ligg ein tom mjølkekartong på golvet mitt, og der har den loge i minst to veker, liksom. Sikkert mange spennande bakteriekulturar. Håpar det er løysinga på kreftgåta som ligg i den, ikkje ein ny slag ebola ("...og det handler ikke lenger om å finne en kur mot byllepest eller kreft eller noe som helst". Eg kjenner meg litt slik ogso, det er ein av grunnane til at eg ikkje ryddar).
Eit pønkarpoeng og eit guttepoeng, i alle fall. Og eg er i alle fall reinare enn min nye ven, som er gamal narkoman og blir glad kvar gong han ser meg fordi eg skiljer meg ut, seier han. Minst tre gonger i løpet av det minuttet me snakkar saman, og det er mest dagleg. Fyrst irriterte det meg, men no har eg klart å bli glad i han, gitt. Smart type, han var det ei gong, i alle fall, og full av kjensler. Han har ikkje haldt sin sti rein, og det slit han med no, for å kome med eit sjølvinnlysande fakta.
Men som kjent: Lite skit i hörnen er bättre än ett rent helvete.

2 kommentarer:

Amalie sa...

uMen hvis himmel å helvete ikke finnes, er det kanskje likesågreit å rydde.

johnmagnus sa...

Helvete er jo dei andre.
Skal rydde når eg flytter, litt på same måte som at eg får kvile når eg er død.