tirsdag 30. november 2010

Om å vere redd for å ikkje kome i hamn denne gongen

Merkeleg, er det ikkje, korleis alt som burde vore fint blir om ikkje ikkje-fint, so i alle fall ikkje so fint som det kunne ha vore, når det ligg ting og grumlar i området rundt nyrene og hjartet.
For fyrste gong kjenner eg at eg har gapa over for mykje, og at einskilde ting berre glir ut av hendane på meg, ut av min kontroll. Før har eg alltid hatt kontroll på alt anna enn livet mitt, no verkar det som om eg ikkje har kontroll på noko. Eg har masse å gjere, men det einaste eg har lyst til å gjere, er å kline, noko eg tykkjer eg gjer for lite sjølv om eg kan hende burde nedprioritere det fram til eg har gjort alt ana eg bør gjere. Som eksamen. Men snart skal eg på tur og då kan eg ikkje kline. Det blir godt å reise lenger vekk enn eg har vore nokon gong uansett.
Merkeleg og, korleis det gjeng an å analysere og gruble over alt for alt for mange ting, eg kjenner at spontanitet byrjar å bli eit framandord grunna eit alt for høgt refleksjonsnivå, tenk om eg kunne leggje den hjernehalvdelen frå meg når eg ville. Merkeleg at alle spøkelsa er der framleis, demonar frå eitt og tre og seks og åtte år attende, og dei bråkar og dukkar opp att no, sjølv om eg burde ha vore ferdige med dei og le av dei, kvifor bryr eg meg, de har ingen ting med den eg er no å gjere, gå vekk, eg er stor og sikker på meg no.
Merkeleg korleis fleire ting slutta før dei byrja skikkeleg. Eg lurar på korleis det gjeng med dykk, og håpar det ikkje blir slik denne gongen. Eg trur eigentleg ikkje det, håpar ikkje det, men alle nerver i kroppen for alt som skal skje og rekkjast dreg opp angsten. Håpar desember kan bli eit lite vakuum fylt av lite anna enn mangoar og jolekaker, for eg treng eit nytt år no. Sjølv om eit langt godt kyss på kvar side av månaden, det kan eg godt få i tillegg.

2 kommentarer:

Greta-G sa...

Det er nesten som om jeg begynner å LIKE nynorsk når jeg leser denne bloggen.

/Greta-G

Åsne Hagen sa...

Du landar på beina, det er eg viss på :-)