mandag 27. juli 2009

Om olsok før, under og etter

Olsok er festen for Sankt Olav, han som påståast å ha kristna Noreg, og i heimbygda mi feiras han tradisjonelt med brask og bram og ikkje minst med spel - olsokspelet. Eg har vore med på alle olsokspela i Fyresdal unnateke det fyrste, i år var altso gong nr. 15! Altso eit olsokspel litt utanfor det vanlege for mi del. Det var det ogso på andre måtar - i år sto eg nemleg øverst på programmet som manusforfattar.
Det gjorde meg naturleg nok litt ekstra gira og nervøs, og difor låste eg meg likegodt ut av hybelen klokka 1400 med alt pakket mitt, sjølv om toget ikkje gjekk før 2258. Eg har aldri hatt slik reisefeber nokon gong, særskilt sært når ein tenkjer at eg berre skulle heim til gamleheimen (altso det som var heime før og er litt heime enno, ikkje nokon eldreinstitusjon (Eg veit godt at "barndomsheim" er eit noko meir vanleg ord). Nok om det. Ja.). Etter nokre timar hadde eg ikkje lenger lyst til å reise, og fann ut at eg var totalt ubrukeleg på alle måtar og fekk ei minikrise. Heldigvis hadde eg ikkje husnøklane mine lenger sidan nokon andre skulle bu der ein dag medan eg var vekk, so eg hadde ikkje høve til å låse meg inne. Etter litt krisemaksimering, nedregning og kake-eting virka eg att, og var ved godt mot og med den gode reisekjensla idet toget glei ut av byen.
Etter nokre dagar føremålslaus feriering, noko eg ikkje trudde eg ville like men det var herlegt, var det igang med prøveperioden. Særs intentst. Masse folk, masse ver, masse ting å gjere. Litt ekstra iår att, sidan eg var skodespelar+regiassistent+borneinstruktør+ymse+ung manusforfattar avisene ville intervjue. Dei nemnte avisene gav oss dessutan strålande kritikkar, hurra! Spelet gjekk nemleg veldig bra. Det kjennes godt å ha skapa tekstgrunnlaget til ei teaterførestilling. Mange spør meg om det blei slik eg venta meg, og ser litt forskrekte ut når eg sier nei. Sjølvsagt blei det ikkje slik eg venta meg, då hadde eg ikkje trengt å setje det opp! Mykje, ja det meste, vart annleis enn det skodespelet eg såg oppe i hovudet mitt når eg skreiv, nokre småting skulle eg gjerne sett annleis, eit par darlings vart drepne, men det overlev eg alltid. Underleg nok tykkjer eg at eg spela mykje betre enn vanleg ogso, ein skulle tru det hadde vore omvendt sidan eg som forfattar kom til å bry meg alt for mykje om korleis andre ting på scena vart gjort til å kunne spele bra sjølv.
Etter ei intens veke med ei enno mer intens helg som topping, er det ferdig no. Det er alltid vemodig at olsok er over, det er sommaren sitt høgdepunkt og markerar at sommaren snart er på hell, men i år er det ekstra rart. Eg har nesten ei "kva skal eg no gjere med livet" - kjensle, er kjempesliten men samstundes rastlaus.
Velvel, snart er det jo tid for å vere akademikar att. Dessutan har eg ymse andre småprosjekt i skuffane. I mellomtida skal eg slappe av i vene sommar-Bergen, ha feiring nr. 3 av min dramatikerdebut (med berre meg sjølv som gjest, og den gjesten får vin, god sjokolade og ei bok i velkomstgåve) og leve ei stund på minnene om ein knallprosess og eit like knall resultat.

Ingen kommentarer: