...nokon kunne opne ei dør.
Eg sa ei gong (eller eigentleg fleire gonger) at eg ikkje finst sjalu.
Det var langt i frå sant. Eg er kjempesjalu, berre på litt andre måtar enn prototypen på sjalusi (noko eg håpar alle sjalu menneske er, elles hadde livet vore litt vel likt amerikanske TV-seriar).
I kveld hadde det kunne vore fullt av sjalusi rundt meg, eg kunne hatt ein gyldig grunn for det. Likevel ikkje, landstøtinga skapte ingen grønne bølgjer som traff meg og skaka meg opp. Berre mjuke, blå som kjærteiknar og gjer meg glad. Eg er ikkje sjalu, eg er tvert om veldig, veldig glad.
Dette er ikkje sjølvfornekting eller sorgarbeid i form av omskriving. Det er akkurat det det forhåpentlegvis minnar om: Indre jubel. Nett som denne lisle teksten, skriven i den andre enden av denne historia, men likevel på passande vis særs høveleg nett no:
Bergensonsdagar
kan ein gå til KRIK
for gratis fråtsing til magen
og Jesuspåfyll til hjartet.
Heldigvis
er hjartet mitt
allereie fylt
av deg.
Eller som dette, frå ein heilt annan historie:
Jeg er fri! Jeg er fri! Jeg er fri!
Mit fangenskabs liv er forbi!
Jeg er fri som en fugl! Jeg er fri!
For fyrste, og forhåpantlegvis einaste gong, set eg inn eit smilefjes på herverande vevlogg:
:D
Ny blogg!
for 6 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar