mandag 10. januar 2011

Om fornuft og følelser

Eg kan ikkje gjere det til eit kutyme å kvar gong bli so lei meg at eg nesten døyr.
Likevel har eg litt lyst.

Uansett kan godt tårene kome seg litt lenger fram enn frå augekroken tykkjer eg.
Det er dei beste som døyr, har eg høyrt. Det er i alle fall dei søtaste og snillaste som gjeng frå meg, og han her nådde toppen blant dei att. Som vakrast når han gjekk. Kjekt er det ikkje, men heldigvis var ikkje hagen heilt open enno, so trua er hardare skada enn hjartet, og me skal smile saman att og med den askeblonde sunnmørsguten kjem eg aldri til å forbinde noko ana enn fine ting. Veldig fine.

How lovely it was! Non, je ne regrette rien!
Aw'flly glad I met you, cheerio, and toodle-oo

And thank you so much.

2 kommentarer:

Ingvild S L sa...

Ta det fra ei med mange og dype sår i hjertet;
”Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind. Kjærleik gjer klok”.

Anonym sa...

Ååw, pus <3

De har min dypeste Medfølelse. Gnukk.