Ein dag løsnar ein berre.
Ein har venta so lengje på å løsne. Ein har freista so lengje å løsne. Ein trur ein har klart å lirke seg lausare og lausare, vore på god veg til å løsne, og so har ein opplevd at ein likevel var heilt innsausa.
Ein dag stend ein opp med feil bein, men (dette tenkjer ein ikkje over medan ein stend opp med det feile beinet, for då er det nettopp det ein helst tenkjer på) det er ikkje på grunn av den vanlege grunnen lenger. Ein ringjer nokon folk ein har utsett å ringje, det gjeng overraskande bra. Ein gjeng heimom ein tur, vaskar opp ein utruleg skitten men heldigvis ikkje so stor oppvask, gjeng for å sømje, er litt kikkar i garderoben, handlar masse på matbutikken, lagar god middag, les litt, får gjester, et mat og drikk vin, vert eismall att, ligg på senga og drikk meir vin.
Og kjenner at ein løsnar. Håpar verkeleg at no skjer det, no skal ein løsne. No skal ein få lov til å flyte fritt att. Versosnill.
Ny blogg!
for 6 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar